Under tittelen Industri 5.0 – menneskets revansje? publiserte Gemini.no en artikkel på sine hjemmesider: ”Industri 4.0 satte automatisering, digitalisering og robotisering i førersetet. Men noe manglet. Med Industri 5.0 skal ledertrøya tilbake til deg og meg. Det handler fortsatt om framtidens industri der prosesser i stadig større grad blir styrt av maskiner og kunstig intelligens. Men hva blir menneskets rolle i dette?”

AV LESLIE HENRIKSEN, Min Drift & Vedlikehold
Artikkelen ble første gang publisert i Min Drift & Vedlikehold nr. 2/2024

Det viser seg at vi ikke er så irrelevante som mange har fryktet, skal vi tro forskere. – Industri 5.0 handler i stor grad om å få mennesker tilbake i førersetet. Mennesket skal gå fra å være operatør til premissgiver i større grad, selv om operatørene fremdeles vil finnes, sier Bjørnar Henriksen, seniorforsker, SINTEF Digital Teknologiledelse.

 

Kjerneelementer

Industri 5.0 fokuserer på ansatte som drivere for endring, og vellykket realisering av fordeler fra teknologi og domestifisering. For selskapet, men også samfunnet generelt. – Det er mer enn bare å involvere folk for bedre teknologiimplementering og oppfylle mål satt av ledelsen.
– Industri 5.0 er preget av formål som strekker seg utover produksjon av ting for profitt. 5.0 har en helhetlig tilnærming som ser disse kjerneelementene i sammenheng og bygger kultur, prinsipper, teknologi og løsninger, slik at disse elementene henger sammen og skaper synergier.

 

Med fokus på mennesket

Industri 5.0 handler om å løfte blikket litt. Løfte blikket ut av bedriften og ta innover seg de store samfunnsutfordringer man står oppi. – Det være seg bærekraft, et viktig element, og det vi kaller resiliens, altså evnen til å motstå alle disse hendelsene som skjer rundt oss hele tiden. Enten det er kriger eller pandemier, eller en brå slutt i forsyningskjedene, og samtidig gå i mennesket – settes i fokus på en litt ny måte, sier Henriksen.

 

Bjørnar-Henriksen-SINTEF

Bjørnar Henriksen, seniorforsker, SINTEF Digital Teknologiledelse.

Henriksen forteller at Industri 4.0 handler veldig mye om teknologi og alle mulighetene som lå i nye teknologier, knyttet til eksempelvis internett, IoT.
– Mens Industri 4.0 dreier seg om det vi kaller cyberfysiske systemer eller integrert teknologi inne i produksjonen, så handler Industri 5.0 om å løfte blikket med bærekraftig resiliens og fokus på mennesket, forklarer Henriksen.

 

Jobbe mot de store viktige mål

Han fremhever at teknologi likevel ikke er ute av Industri 5.0. – Teknologi gir masse muligheter til å jobbe med disse større samfunnsutfordringene, men man begynner bare i en litt annen ende. Teknologien skal gjøre det mulig, men ikke være en tvangstrøye. Altså, for å jobbe med Industri 5.0-bedrift må man ikke nødvendigvis ha den mest avanserte teknologien, men man skal kunne velge å jobbe med teknologier som er relevante for dem, påpeker Henriksen. Henriksen forteller at Industri 5.0 har noen prinsipper som ligger der.
– Det er selvfølgelig noen teknologier som ligger der som er veldig relevant i Industri 5.0. Alle teknologier er i utgangspunktet det, men poenget er at teknologien ikke skal leve sitt eget liv, teknologien skal bidra til å nå noen større mål, poengterer Henriksen. Han forteller videre at når man tidligere gjorde investeringer i teknologi, så hadde man veldig klare økonomiske mål, lønnsomhetsmål. – Men nå jobber man med at det skal være bærekraft rundt det. At det skal bidra til at folk har det bedre, som for eksempel gunstige arbeidsforhold. Det skal bidra til at bedriften er mer robust og fleksibel – hvis det eksempelvis skjer noen endringer i omgivelsene rundt, at teknologien da skal kunne medvirke til at man tilpasser seg og gjør de endringene som kreves for å overleve, konkluderer Henriksen.

Hvordan operasjonalisere resiliens og gjøre den relevant i de ansattes arbeidshverdag.

 

Industri 5.0 – et visjonært tankesett

I følge Henriksen skjer det veldig mye forskningpå hvordan 5.0 skal bli implementert i samfunnet. – EU leder an gjennom de store forskningsprogrammene som nå setter fokus på Industri 5.0 og de hovedelementene som ligger der: bærekraft, folk og resiliens. Så det skjer mye. Industri 5.0 er jo et veldig visjonært tankesett, man skal utvide målbildet sitt, bedriften skal kunne ta et litt større ansvar, konstaterer Henriksen. Han mener at det man trenger er å konkretisere og finne verktøyene – og finne ut hvordan dette skal skje.
– Teknologiene har vi jo. Teknologiene er det som gjør at vi kan jobbe mer bærekraftig, slik som eksempelvis på energisparing, avfall, og mer miljøvennlige produkter. Veldig mye skjer nettopp på teknologisiden. Det jobbes med analyser, additiv produksjon, digitale tvillinger og alt det der – smarte fleksible produksjonssystemer er også en del av det. Alt med teknologi i bunnen, resonnerer Henriksen, og fortsetter:
– Mye går på arbeidsforhold, trygg god teknologi som gjør at de ansatte får det bedre og får frigjort tid til å jobbe mer med utviklingsoppgaver. Men også en viktig del av teknologiutviklingen går på å utvikle støttesystemer som gjør at de ansatte i større grad skal kunne ta beslutninger.

 

Være mer offensive

Henriksen penser over på AI-siden, og det som kjer der. – Analyseverktøy kan for eksempel bidra til at de ansatte kan være med på å ta beslutninger og påvirke teknologivalg, valg knyttet til produkter og hvordan man produserer ting, sier Henriksen. Han mener at alle miljødirektivene befinner seg i dette landskapet.
– Sånn sett er EU en pådriver, ikke bare at de har en forskningsagenda rundt det, men også at det er veldig mange av de direktivene som kommer nå som går på ”det grønne skiftet”. Digitale produktpass kommer nå, og er på en måte et verktøy i det landskapet her, alle rapporteringer som kommer nå, er jo i dette landskapet her, hvor bedriftene rett og slett må ta ansvar og innrette seg etter det, men samtidig er det det vi ser for oss, at bedrifter også skal være litt mer offensive, og ikke bare forholde seg til pålegg og krav om rapportering og slike
ting, men kanskje se på bærekraft som en egen driver for sin virksomhet, fordi de vil. Dette er
noe som også er attraktivt for arbeidssøkere – at en bedrift er offensiv i forhold til miljøutfordringer og ikke bare forholder seg defensivt til det, poengterer han.

 

De Industrielle revolusjonene

Industri 1.0, 2.0, 3.0, 4.0 og 5.0. Veldig mange av disse industrielle revolusjonene har på en måte sin basis i ny teknologi.
– At det har kommet noe inn på teknologisiden som har bidratt til at vi kan produsere på en annen måte. Du kan si Industri 1.0 fikk vi dampmaskin og mekanisering som følge av det. Industri 2.0 fikk vi elektrisitet – en viktig teknologisk nyvinning som åpnet opp for samlebåndsproduksjon, deretter fikk man computer og elektronikk, en ny form for automatisering på syttitallet og så har man det som heter Industri 4.0, som blant annet omfatter IoT og IKT og digitalisering, mens Industri 5.0 litt annerledes, sier Henriksen, og utdyper: – Den er ikke teknologiorientert i utgangspunktet, men handler om litt mer revolusjonerende, ved at den fokuserer mer på at industrien og bedriftene skal jobbe med et annet målbilde og ha tatt innover seg litt større endringer og mer fokus på folk.

 

Bærekraft, mennesket og resiliens

Rundt år 1850 var det ikke noen som sa at ”dette er Industri 1.0”.
– Det er i ettertid man satt på disse betegnelsene, milepælene, merkelappene, men det gir et visst bilde om hvilke steg industrien har gått igjennom. At det har skjedd noen endringer, og at det har vært veldig teknologitungt. Det kan godt hende at det er noe på teknologisiden her som ligger i bunn, kan godt hende at AI er det som gjør at de ansatte og kanskje kundene – folk, har mange fler forutsetninger for å ta grep i produksjonen, så det kan godt hende at teknologi også, når vi da om fire år skal sette en tydelig merkelapp på Industri 5.0, at der var det faktisk teknologier som bidro til denne revolusjonen. Dette er Industri 5.0, det er disse tre kjerneelementene som henger tett sammen: bærekraft, mennesket og resiliens.
– For eksempel er resiliens veldig aktuelt i disse dager. Vi kjente det under pandemien og vi merker det igjen nå under geopolitiske kriser med kriger og alt det her, at bedriftene er nødt til å kunne kjapt snu seg litt på hælen, og ha en fleksibilitet som gjør at de klarer å tilpasse seg, rett og slett. Og noen ganger kanskje tjener de også på de endringene som ble gjort, fordi har de i seg, avslutter seniorforsker, SINTEF Digital Teknologiledelse, Bjørnar Henriksen.

 

Relaterte artikler

Nytt nummer av Min Drift & Vedlikehold – april 2024

Nytt nummer av Min Drift & Vedlikehold – april 2024

I denne utgaven kan du blant annet lese: Industri 5.0 handler om å løfte blikket litt Et solid norsk fagmiljø Kunsten å gjennomføre Kule- og rullelager kan oppgraderes og gjenbrukes Digitaliserer for livssyklusperspektiv Kunstig Intelligens skaper preskriptivt...

les mer