Frykter Norge taper KI-kappløpet

Politikerne må ha større ambisjoner, mener IKT Norge. I mai presenterer IKT Norge en rapport der de hevder at Norge ligger langt etter våre nordiske naboland i satsing på KI. KI vil ha en dramatisk effekt på samfunnet, og vår mulighet til å løse de store utfordringene foran oss. Så hvis ikke Norge får opp farten kommer vi til å bli stående igjen når toget går. Politikerne må ha større ambisjoner, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge.

AV ØYVIND HUSBY, administrerende direktør i IKT Norge
Artikkelen ble første gang publisert i Min Drift & Vedlikehold nr. 3/2024

I dag presenterer IKT Norge en rapport der de hevder at Norge ligger langt etter våre nordiske naboland i satsing på KI.
– KI vil ha en dramatisk effekt på samfunnet, og vår mulighet til å løse de store utfordringene foran oss. Så hvis ikke Norge får opp farten kommer vi til å bli stående igjen når toget går. Politikerne må ha større ambisjoner, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge.

Sinke på innovasjon

IKT Norge er bekymret for at Norge ligger etter våre naboland når det gjelder innovasjon og kunstig intelligens. I Norge registreres det langt færre patenter på KI enn i nabolandene, viser
rapporten.
– Dette er en av flere parametere som sier noe om innovasjonstakten vår. Vi trenger å utvikle egne løsninger, ikke bare bruke andre sin teknologi, for å skape grunnlaget for den nye økonomien etter den oljedrevne økonomien.

Tiltak på vei

Hvorfor tror du at Norge ligger så langt bak på patenter?
Oppsummert er ikke det norske næringslivet gode nok ennå i dag til å ta i bruk kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.
NHO og LO har varsla et krafttak for digitalisering i næringslivet, fordi vi trenger det når vi skal omstille oss og sørge for at vi fortsatt har et konkurransedyktig næringsliv. Patenter er én del av det, men skalering, vekst, kapitaltilgang er også andre virkemidler vi trenger for å få implementert større grad av kunstig intelligens i bedriftene våre.

Alle deler av produksjonen vil bli berørt. 

For få studieplasser

I undersøkelsen er det også tall som viser at Norge har færre utdanninger innen KI enn nabolandene:
– Ifølge Utsynsmeldingen fra regjeringen trenger vi flere nye studieplasser innen teknologi, og mye innen kunstig intelligens. IKT Norge mener vi trenger over 2500 nye plasser for å møte behovet. Summen fra regjeringen de siste to årene er -1, sier Husby. Digitaliseringsminister Tung mener de nå har gitt utdanningsinstitusjonene marsjordre: – Vi vet vi åpenbart trenger spesialisert kompetanse på kunstig intelligens framover for å kunne ta det i bruk. Vi har også gitt landets utdanningsinstitusjoner en tydelig beskjed om at de må prioritere teknologifag og IKT-studieplasser framover, for vi vet det er en flaskehals.

Etterlyser mer helhetlig strategi

Husby påpeker at Norge gjør noen ting riktig, og har gode forutsetninger for å lykkes. Men han savner en helhetlig satsing:
– Teknologi må ramme inn politikken akkurat som vi tenker at bærekraft skal ramme inn politikken. Teknologi må være en ramme rundt all politikk, og det er det ikke i dag, avslutter Husby.

Norge taper KI-kappløpet i Norden

Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, skriver at hvis vi ikke lykkes med å bruke KI til å trygge det norske samfunnet, skyldes det mangel på vilje og ikke mangel på evne.
I en ny undersøkelse fra IKT Norge, avdekkes et bekymringsfullt bilde: Norge taper kappløpet i Norden om kunstig intelligens (KI). Til tross for et godt utgangspunkt, både økonomisk og på hvor digitalt samfunn vi har, så er vi i ferd med å tape til våre naboland.

Undersøkelsen viser at Norge:

• Skårer bra på infrastruktur, men henger etter på kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon, bruk og verdiskapning.
• Gjør det rimelig bra innen bruk av KI i offentlig sektor, men ligger langt bak i næringslivet.
• Har den mest KI-skeptiske befolkningen i Norden.

Konsekvensene av å tape KI-kappløpet er store

Det er alvorlig hvis vi taper kappløpet mot andre land, som vil undergrave vår konkurransekraft og verdiskapning. Men det er enda mer alvorlig hvis vi taper kappløpet om å finne løsninger på klimakrisen, eldrebølgen og nye cybertrusler.

Sjupunkts plan

Heldigvis er det ikke for sent å snu trenden. IKT Norge lanserer derfor en sjupunkts plan for at Norge skal vinne KI-kappløpet:

1. Mål om å bli Europamester
Norge må ha ambisjon om å være Europas beste sted for etablering, utprøving og bruk av KI, og etablere konkrete mål. Vi trenger bedre offentlig veiledning f.eks i forhold til AI Act og GDPR, for å stimulere til innovasjon og realisering av Norges KI-potensialet.

2. Trygge den nasjonale grunnmuren
Vedta en forpliktende langtidsplan for den digitale infrastrukturen i Norge som omhandler fiber, 5G og datasenter. Konkrete mål om hastighet, verdiskapning, sikkerhet og beredskap.

3. Etablere en KI-plattform
En «KI-plattform» etter modell fra «Grønn plattform» vil vise at Norge mener alvor med å satse på KI-utvikling. Over en periode på tre år settes det av midler over statsbudsjettet til konkrete satsing på kunstig intelligens. Ordningen bør minimum ha en ramme på 150 mill. kroner per år.

4. Krafttak på forskning og utdanning
Minst 1000 nye IKT-studieplasser fra i høst, og minst 2500 fra høsten 2025. Innfør KI som eget valgfag i videregående, slik Sverige gjør. Lærere og skoleledere må tilbys relevant etterog videreutdanning i digital kompetanse. Sikre at en andel av bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD går til forskning knyttet til bruk av kunstig intelligens i viktige nærings- og industriprosjekter.

5. Kople oss på Europa for fullt
Norge må utnytte mulighetene i programmet for digitalt Europa mye bedre. Særlig prioritere utforming, innsats og deltakelse i områdene avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Vi må også delta aktivt i internasjonale fora for trygg og innovativ bruk av KI.

6. En skattepolitikk for vekst og innovasjon
Vi må ha en skattepolitikk som stimulerer til grønn omstilling, teknologiutvikling, gründerskap og investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Da må innstrammingene i “Exit-skatt” revurderes, slik at ikke gründere med kun gode ideer straffes. Vi mener også opsjonsbeskatningen må bedres, og at beløps og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens økes.

7. Utnytte våre fordeler bedre
Norge må maksimere bruken av våre sterke offentlige dataregistre, høy digital kompetanse, rike naturressurser og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner, og samtidig utnytte kompetansen som allerede finnes i det digitale i norsk næringsliv. Vi må fremme bruken av AI i offentlig forvaltning, helsevesenet, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustri, blant annet gjennom bruk av offentlige anskaffelser og ta ut effekten på tvers av sektorer.

8. Dette er bare begynnelsen
For å lykkes trenger vi en samlet innsats fra hele Norge. Regjeringen, næringslivet, akademia og sivilsamfunnet må alle ta ansvar for å sikre at Norge tar en ledende posisjon innen KI. Ikke fordi KI er målet, men fordi KI er avgjørende for å løse de store utfordringene vi står overfor.

9. Vi har et unikt mulighet til å bruke KI til å trygge det norske samfunnet
Hvis vi ikke lykkes er det mangel på vilje, ikke evne.